Collaborative mental health treatment: current practices among mental health providers in Norway.

Samarbeidende psykisk helsehjelp: praksis blant behandlere i Norge. (Norwegian)

The objective of this study is to examine the frequency of collaboration among mental health providers' and assess perceptions of whether collaborative practices have an impact on the help that patients receive during treatment. This is a cross-sectional study comprising 201 mental health providers recruited from municipal mental health services and specialised clinics across Norway. Participants were asked about their attitudes toward collaborative practices, routines, and beliefs about collaborative mental health care. Regression analyses suggest that frequent contact with social services predicts more perceived adequate psychosocial and socioeconomic help by discharge from the perspective of mental health providers. In addition, results demonstrated a varying degree of frequency and type of collaborative practices. Mental health providers most frequently engage with general practitioners, and least frequently with volunteer services. There are substantial variations in when mental health providers are contacted by external service providers, and when they themselves initiate contact, which may be influenced by a range of factors and vary depending on their professional background and area of service The importance of strengthening collaborative care in mental health treatment and social services is highlighted to tackle overlapping challenges such as financial problems, unemployment, and mental illness. [ABSTRACT FROM AUTHOR]

Målet med denne studien er å undersøke omfanget av samarbeid mellom behandlerne i kommunalt psykisk helsearbeid og psykisk helsevern i spesialisthelsetjenesten og eksterne instanser. I tillegg undersøke behandlernes vurderinger av hvordan slikt samarbeid virker inn på hjelpen pasienter mottar i behandling. Dette er en tverrsnittsstudie som omfatter 201 behandlere i spesialisthelsetjenesten og kommunale tjenester. Deltakerne ble spurt om deres holdninger til samarbeidspraksis, rutiner og tro på et samarbeidsbasert behandlingsforløp. Regresjonsanalyser antyder at hyppig kontakt med NAV predikerer høyere grad av selvopplevd psykososial og økonomisk hjelp ved utskrivning fra perspektivet til behandlere. I tillegg viste resultatene en varierende grad av hyppighet og type samarbeidspraksis. Behandlere samarbeider oftest med fastleger, og minst med frivillige tjenester. Det er betydelige variasjoner i når behandlere kontaktes av eksterne tjenester, og når de selv tar kontakt, noe som kan påvirkes av en rekke faktorer og variere avhengig av deres faglige bakgrunn og tjenesteområde. Viktigheten av å styrke samarbeidet mellom behandlere og NAV blir fremhevet for å takle overlappende utfordringer som økonomiske problemer, arbeidsledighet og psykiske lidelser. [ABSTRACT FROM AUTHOR]

Copyright of European Journal of Social Work is the property of Routledge and its content may not be copied or emailed to multiple sites or posted to a listserv without the copyright holder's express written permission. However, users may print, download, or email articles for individual use. This abstract may be abridged. No warranty is given about the accuracy of the copy. Users should refer to the original published version of the material for the full abstract. (Copyright applies to all Abstracts.)